Ensomhet...

Jepp, jeg er hjemme alene i helga.. Det er ikke så morro, men jeg får gjort unna en del lesing da og det er bra siden jeg har eksamen til onsdag. Men det er ensomt på kveldene når jeg skal gå å legge meg helt alene uten gutten min i den store senga vår. Han er nemlig på styreseminar i helga og kommer hjem i morgen en eller annen gang. Han storkoser seg og det er bra =)

Jeg skulle bare ønske jeg hadde venner som stilte opp for meg sånn som jeg stiller opp for dem. Jeg vet at hvis Dana hadde vært hjemme så hadde hun gjort det, men hun er i Umeå denne uka og kommer også hjem i morgen.
I går så skulle jeg egentlig få ei venninne på besøk, men hun kom ikke og hun sa ikke i fra før seint seint SEINT på kvelden. Vi skulle egentlig spise middag sammen og se film og kose oss, men det skjedde jo ikke og jeg venta helt til kl.21.00 med å lage mat i tilfelle hun ga lyd fra seg, så dum er jeg.
Så fikk jeg melding hvor hun beklaget, hadde glemt telefonen på nash og bla bla bla.. Men hun lurte på om ikke vi skulle spise middag sammen i dag da og gå på hele driv sammen, arangement på studenthuset. Jeg hadde jo selvfølgelig lyst til det siden jeg er hjemme alene og føler meg ganske så ensom og bare har skolebøkene mine som selskap.
I dag så sendte jeg melding og lurte på når vi skulle møtes og hvor og slikt og har ikke fått noe svar og hun tar ikke telefonen når jeg ringer. Dette høres kanskje ganske så desperat ut for en utenforstående, men hva hadde du gjort da? Jeg har fortsatt ikke hørt noe fra henne, så her sitter jeg da, med skolebøkene mine og bloggen min.

Er det så jævlig vanskelig å bare sende en melding?! Forlanger jeg for mye? Hva er problemet? Hvis du ikke vil være sammen med meg så bare si det! Ikke gjør en avtale og så ignorer meg! Det er dårlig gjort og utrolig respektløst, spesielt når du gjør det to dager på rad! Er det rart jeg ikke stoler på folk?!
Jeg gir opp, jeg kaster inn håndkle, jeg er ferdig.. Det er ikke meningen. Hvis dette er den eneste typen mennesker som vil være venner med meg så gidder jeg ikke, jeg har det bedre uten dere. Jeg klarer meg selv.
Og jeg skal herved være mer egoistisk og bare tenke på meg selv slik resten av verden gjør, det er tydeligvis det som er tingen, forde om at det ikke liger i min natur, men nå er jeg så lei!

Nå er dere alle advart. Jeg er ferdig! Fra nå av så er jeg ikke lenger Ina, jeg er egoistist, bekymrer meg kun for meg selv og passer kun på meg selv, jeg er et skall av den jeg var. Den gamle Ina fins ikke lenger.. Borte for alltid..

Hade..